USA i dag

Jeg var på en liten surferunde på nettet i det jeg kom over et ganske sjokkerende videoklipp. Dette klippet viser til intelligensen hos en del tilfeldig valgte amerikanske enkeltpersoner, hvor intelligensen blir bedømt ut ifra deres avgitte svar på noen spørsmål de blir tildelt. Spørsmålene går til slutt over på emnet politikk, hvor det følgende spørsmålet blir stilt:
"The President sais that Kurgyzstan is a threat to US security. Do you support him in that?"

Noen av svarere lød som følgende:
"If he sais it, I believe it.", "I like Bush, so I would have to agree, I suppose.", "Whatever he sais is right. He's from Texas, he's got to be right!"

Dette er meningene til folket som støtter President Bush sin politiske krig i Irak. Landet med mest makt i verden består i stor del av folk som ikke eier egne meninger. De fungerer som husdyr som adlyder sin herre. Likevel "mener" denne folkemengden at Bush gjør det rette. Vet de i det hele tatt hva "det rette" er? De klarer jo ikke engang å finne Australia på kartet! Her er det snakk om folk som til syvende og sist foretar seg de mest alvorlige beslutningene i USA. Når det er slike folk som stemmer, er det rart at Bush sin administrasjon kan styre på slik de vil? Jeg mener dette er verdt å tenke litt på.

Innsatsen fortsetter

"Då e det på'an igjen" er et passende uttrykk å bruke i disse tider. År 2007 har blitt godt introdusert, fortsettelsen av andre skolehalvår er allerede her. Ferien kom når jeg trengte den som mest, og den tok farvel igjen på et beleilig tidspunkt. Etter 11 timers søvn var ikke årets første skoledag så hard å komme i møte. Jeg gledet meg faktisk til å komme igang igjen, er godt å ha noe fast å gå til. Jeg melder meg herved klar til en ny og god innsats, bedre lesevaner skal innføres. Til dere andre som deler samme posisjon som meg, vil jeg ønske lykke til med et enda bedre skolehalvår!

Godt nyttår!

Da var vi allerede kommet til den siste dagen i 2006, i dag skal enda en overgang feires. Det har vært et eventfullt år, Saddam Hussein har blitt henrettet og vi har fått første skandinavier i verdensrommet. Vi må nå legge enda et år bak oss i det vi trer inn i 2007, et nytt år med nye muligheter. I kveld skal det feires uten like, raketter og andre fyrverkeri skal det ikke spares på. Selv skal jeg ut til damen på Os for å slutte meg til hennes og familiens feiring av nyåret. Jeg har store forventninger for året vi har i møte.

Jeg vil herved bare takke farvel til år 2006 og ønske år 2007 hjertelig velkommen. Dere får alle ha en kjempefin nyttårsaften, vi sees til nyåret!

En overgang

Enden på en æra er her, det er en ny tid i sikte. Jeg tar nå et stort skritt over i de voksnes rekker, om jeg vil det eller ei spiller ingen rolle. I denne overgangen følger det med krav som jeg ikke kan overse, krav til ansvar og modenhet. Lek og moro er ikke lenger det som skal stå i fokus, utdannelse og familie er fra nå av livets sentrale tema. Tenårene er lagt bak meg, kun svake minner er igjen. Ungdom er herved et begrep som ikke lenger definerer meg, dette må bare aksepteres.

Når jeg mimrer over det jeg har foretatt meg over de siste 20 årene, ser jeg fort at jeg har gjennomgått en utvikling av stor relevanse for mitt liv slik det er den dag i dag. Valgene jeg har tatt meg fore viser nå sine følger, resultatet kunne lett vært noe helt annet. Gjennom min tid har jeg vært innom en hel del sideveier, alle med hver sin utfordring. Disse har jeg til syvende og sist klart å overkomme, jeg ser nå ut til å være på den rette sti. For dette har jeg å takke Gud, Han som viste meg lyset selv i de mørkeste stunder. Hva som møter meg rundt neste sving har jeg ennå til gode å se, måtte bare Gud vise vei...

God jul!

Da var det endelig juleferie! Denne gangen lengtet jeg faktisk etter ferien, utallige timer med skolearbeid har blitt lagt bak meg. Alle prosjekter, alle stiler, alle prøver, alt er jeg ferdig med i denne omgang. Jeg kan nå puste lettet ut etter noe som jeg gjerne vil betrakte som en god arbeidsinnsatts. Mengden papirarbeid er også grunnen til mangel på aktivitet her på blogfronten, dette er bare å beklage.

Når jeg var en liten gutt kom jeg alltid i en såkalt julestemning minst én måned før julaften. Jul ble da betraktet som noe helt spesielt, det var ingenting som kunne måle seg med denne høytiden. Gavene var selvsagt det som stod meg kjærest, tett etterfulgt av kaker og godterier. Nå som jeg har blitt litt eldre har det derimot blitt en del verre å komme i en slik stemning. Julen er ikke lenger så spesiell som den en gang var. Forventningene til en nærmest magisk opplevelse har forduftet. Det eneste jeg sitter igjen med er en haug av utgifter til gaver til mine aller nærmeste. Disse ble ikke engang kjøpt av kjærlighet og glede, men mer av tradisjonsmessige grunner som pålegger deg å kjøpe gave til de man omringer seg med. Julen har gått fra å være årets høydepunkt, til nærmest å være en belastning for meg. Det hjelper heller ikke på at det ikke er vinter, ikke et fnugg av snø er i syne. Slik er det ikke ment at det skal være! Man skal gi gaver til sine nærmeste med det formål av å glede dem og vise at man er glad i dem. Det er også verdt å gjøre litt ekstra for å prøve å komme i julestemning. I den anledning har jeg nå hengt opp en stor julestjerne i vinduet, juleduken har kommet på bordet og leiligheten har blitt vasket ekstra godt. Dette hjelper på, skal nok komme i stemningen til slutt.

Til dere som allerede har kommet i julestemning så ønsker jeg dere en riktig god jul! Prates vi ikke før nyåret igjen, får dere ha et godt nyttår også! Finner dere noe ledig tid i disse hektiske tider, kan jeg anbefale dette spillet. Er et koselig lite spill som dere kan prøve ut. Gode highscorer må dere gjerne poste som kommentar.

Vår gale verden

I går kveld dro jeg innom vg.no med ønske om å finne noe koselig lesestoff som jeg kunne bruke litt tid på. Istedenfor kom jeg over noe som forskrekket meg, nyheten satt virkelig hjertet i halsen på meg.
Hele tiden leser man om folks samvittighetsløse hendelser, og det blir ikke noe mindre av de heller. At noen i det hele tatt er i stand til å foreta seg slike aksjoner er for meg et mysterium. Hva er det som går igjennom hodet på slike folk i det de er i ferd med å begå den fryktelige voldsgjerningen? Eier de ingen grense for hva som er rett og galt, har menneskeliv ingen verdi i deres øyne? Slike tanker farer gjennom hodet når jeg kommer over slike forferdelige nyheter som denne om Thomas og Jackie Hawks (bildet). To fullstendig uskyldige liv ble røvet vekk kun fordi deres eiendeler var misunt av andre. Slikt gjør meg bedrøvet....

Første post i ny blogg

Som tittelen tilsier så er dette min første post i min nylagde blogg. Jeg er helt ny i bloggingsamfunnet og må ærlig innrømme at jeg ikke helt vet hva jeg skal med bloggen eller hva jeg i det hele tatt skal skrive om. Alt dette med blogg kom veldig brått på meg. Ettersom dagen i dag er blokkdag i norsk på skolen, var et alternativ til dagsoppgave å lage sin egen blogg. Jeg var ikke særlig interessert i de andre alternativene som ble lagt på bordet, så jeg hoppet på skipet som ble ført av bloggveteranen selv, min samfunnslærer - Roy Olav. Etter å ha kommet inn i klasserommet hvor bloggingen skulle pågå, ble vi straks introdusert med hva som måtte gjøres. Det er ingen IQ-test å få opprettet en blogg akkurat, et bevis på dette er at det er utrolig mange folk som er opphengt i å blogge. Eneste som kunne være litt strevsomt er opprettelse av diverse ting, for eksempel å finne ut hva bloggen og domenet skal hete. "atomet.blogspot.com" ble valgt etter en del minutter med frustrasjon, det skal ikke alltid være like lett å finne noe som passer. Men min interesse for kjemi stoppet muligheten for alle andre synsvinkler på domenenavn, "atomet" ble dermed inngangsbilletten til min blogg.
Selv om dette er min første post, som sikkert vanligvis blir brukt til å introdusere skribenten av bloggen, så er jeg verken positiv eller villig til å legge ut informasjon om meg selv på nettet. Ihvertfall ikke helt ennå....